mandag 30. mai 2016

ku(l)stygg

Hvis noe er virkelig skikkelig stygt der jeg kommer fra, så er det kustygt. Mannen min mener denne buksa havner innunder det uttrykket. Ja men er den ikke så inderlig stygg at den nesten er litt kul sa jeg, på ingen måte sa han, haha. Men en innebukse trenger ikke være så fin, bare den er myk og varm, og det er absolutt denne. Perfekt i sofaen under ullteppet.

Utgangspunktet var en meter grønn ullfrotte. Litt skarpere grønn enn det som kommer frem på bildet, og som kom frem på skjermen min når jeg bestilte. Ikke så ofte det blir bom, men av og til er farger og kvaliteter annerledes enn man har tenkt seg når det kommer i postkassen. Det er vel ulempen med nettshopping. En annen ting er faktum at stoffet er grønt, lurer på hva jeg tenkte der for egentlig er jeg ikke noe særlig glad i grønt. Med tanke på at nåværende strikkeprosjekt er grønt, og det faktisk ligger et par grønne stoffer i skapene så lurer jeg litt på hva som skjer.




Men altså, utgangspunktet var en litt skarp grønn ullftotte,og siden jeg trengte en ny joggebukse i vinter etter at janusbuksa mi sa takk for seg, gjaldt det om å finne noen stoffer å matche den grønne med for å skape en morsom joggebukse.

Sammen med litt ullribb, og litt bommullsjersey til lommene, og jeg var i mål. strikksnoren i livet er fra den gamle janusbuksa



Det grønne strikketøyet. Retrokofte, strikkes i Falk fra Sandnes. Øver meg på å strikke mønsterstrikk med flere farger. Litt ujevnt,men lus skal visst være en fin ting å øve seg på har jeg hørt.

Materialer
Ullfrotte og ullribb fra Janus
Minions stoff, bomullsjersey fra uglemor

lørdag 21. mai 2016

Rocka kjole med attitude

Min fine kusine spurte meg i julen om det var mulig å få sydd en ny kaozkjole. Gjerne inspirert av Jack Sparrow, var det mulig? Jada sa jeg, og lurte samtidig litt på hva nå jeg skulle finne på for noe lurt.  Et viktig poeng var at kjolen ikke skulle ende opp som et kostyme, men en kjole. Den skulle likevel ha en klar referanse til JP. Vi ble enige om at kjolen skulle være i sort bomullsvelour, jeg tenkte videre skinn som i jakken og hatten, hvitt som i linskjorten og perler og dilldall i skinnsnor som hårpynten. Det røde skjerfet droppet jeg da jeg følte det ble for mye, og fordi jeg vet ar hun uansett ikke er så glad i rødt.

Tok bilder i full fart for å rekke posten, og ser på bildene etter at kjolen er sendt at den henger vindskjevt på bysten. Kjolens armer er altså like lange selv om bilder viser noe annet ;)

Hetten er sydd i imitert skinnjersey, og er f'ôret med bomullsjersey. Samme jerseyen er også brukt i lommen og i mansjettene. Dette gir en helthet, og et lettere uttrykk samtidig som det gir en tøff kontrast mot det sorte. Av samme grunn har jeg valgt å ikke sy stikninger for å holde fôret på plass, men lar det titte frem.

Perler, dilldall og bling i snorene.
Snorene ble tunge med all pynten, og siden snoren egentlig bare er dekor, valgte jeg å ikke sy løpegang til snoren i hetten. Jeg synes det fort ble klumpete i hettekanten og lot derfor snoren ligge langs sømmen mellom hetten og kjolen.

Jeg laget biser av skinnjerseyen og sydde i raglanen fremme, synes det rocket kjolen litt opp samtidig som det ble en helhet med hetten og mansjettene.

Ekstra stor hette er et must på kaozkjolen.
 Innsnitt for fasong i ryggen, og med sitat i vinyl

 
Et av Jack Sparrows mange gullkorn i vinyl langs kjolekanten bak:
The problem is not the problem.The problem is your attitude about the problem.

I stedet for ribbavslutning, har ermene fått mansjetter med trykknapper. Mansjettene er sydd i samme skinnjersey som hetten, og er fôret med samme jerseyen som i hetta og lommen.
 

Tøffe knapper i gunmetal
 
 
 
 
 
materialer:
Bomullsvelour fra Hilco
bomullsjersey fra Elvelyckan (stoffbutikken.no)
Imitert skinnjersey (stoff og stil)
Trykknapper (Le knappar)
HTV  (lind vinyl)
knapper, perler, bling, skinnsnor (knappeboksen, lokal hobbybutikk og stoff og stil)

mandag 2. mai 2016

Klassisk ullkjole

Klassiske plagg er fine å ha i garderoben, de går aldri av moten og kan tas frem år etter år. Det som også er fint med klassiske plagg er at det ikke går av moten når man bruker år og dag på å få sydd det....

Det er pinlig lenge siden mor forsiktig sa at hun ønsket seg en mørkeblå klassisk kjole, og like lenge har stoffet ligget klar. Uten noen spesiell grunn er det prosjektet bare havnet bakerst i køen. Det har vært en lang reise, men nå er den altså ferdig, og jeg håper den blir en favoritt.

Mønstert fant jeg i et burdablad, og målene passet perfekt. En prøvekjole i bomullslerret ble sendt til vestlandet i posten, og tilbakemeldingen var at den satt som et skudd. Tommel opp, da er det bare å begynne å sy.

I mens kom en travel hverdag i veien, og det var gått noen mnd når mor kom på besøk. Vi prøvde den halvferdige kjolen på, og den var altfor stor. Mor så fornøyd med vektnedgangen (sånne overraskelser er jo alltid fine), jeg lettet over at kjolen ikke var helt ferdig. Hell i uhell, siden armene ikke var kommet på så det var enkelt å få tilpasset kjolen på ny. Sånn blir det når man syr kjole etter 6 mnd gamle mål. Ferdigstillelse lot vente på seg, og det er nå gått enda to mnd, så nå håper jeg bare den passer..
 
 
Det var helt umulig å få gode bilder av kjolen på bysten. Den har en helt annen fasong enn mor, og etter flere forsøk og mange knappenåler gav jeg opp. Et lite inntrykk får dere av dett bildet. Ser at jeg har dillet så lenge at kjolen har blitt skrukkete i prosessen også.
 
Kjolen har et løst snitt med litt vidde i skjørtet, flere innsnitt bak, og brystinnsnitt skaper fasong. kjolen har fått usynlig glidelås, og en støttestikning holder utringningen på plass så ikke foret titter frem.
Kjolen er lagt opp med blindsøm. Håndsøm tar tid, men resultatet blir så bra at det er helt klart verd det.